Fredagsfilmen: Saras nøkkel
Frankrike 2011,
Regi: Gilles Paquet-Brenner

Saras nøkkel er ingen ny film (eller bok), men jeg så den for første gang forrige uke. Utgangspunktet for handlingen er arrestasjonen av franske jøder i juli 1942. En av dem som blir arrestert og innesperret på Vel d' Hiv (En stor velodrom i Paris sentrum), er ti år gamle Sara. Før hun blir fraktet vekk fra leiligheten sammen med foreldrene sine, rekker hun å låse lillebroren sin inn i klesskapet slik at han unngår å bli arrestert. Sara tror hun skal returnere til leiligheten kort tid etter, noe som ikke skjer. Filmens styrke ligger i de historiske hendelsene, og at den makter å  gi ansikt til noen av de flere tusen franske jødene som ble arrestert den dagen. Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne naboene lukke vinduene sine og snu ryggen til? Det var ikke tyske nazister som gjennomførte aksjonen, men fransk politi. Det er lett å trekke paralleller til aksjonen som fant sted her i Norge noen måneder senere i -42 da våre jøder ble arrestert og fraktet vekk med Donau.

Filmens svakhet er, slik jeg ser det, parallellhistorien som foregår i nåtid. Selv om Kristin Scott Thomas spiller godt og er lett å like, blir denne delen av filmen klisjefylt og intetsigende.