Fredagsfilmen: Saras nøkkel
Frankrike 2011,
Regi: Gilles Paquet-Brenner
Saras nøkkel er ingen ny film (eller bok), men jeg så den for første gang forrige uke. Utgangspunktet for handlingen er arrestasjonen av franske jøder i juli 1942. En av dem som blir arrestert og innesperret på Vel d' Hiv (En stor velodrom i Paris sentrum), er ti år gamle Sara. Før hun blir fraktet vekk fra leiligheten sammen med foreldrene sine, rekker hun å låse lillebroren sin inn i klesskapet slik at han unngår å bli arrestert. Sara tror hun skal returnere til leiligheten kort tid etter, noe som ikke skjer. Filmens styrke ligger i de historiske hendelsene, og at den makter å gi ansikt til noen av de flere tusen franske jødene som ble arrestert den dagen. Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne naboene lukke vinduene sine og snu ryggen til? Det var ikke tyske nazister som gjennomførte aksjonen, men fransk politi. Det er lett å trekke paralleller til aksjonen som fant sted her i Norge noen måneder senere i -42 da våre jøder ble arrestert og fraktet vekk med Donau.
Filmens svakhet er, slik jeg ser det, parallellhistorien som foregår i nåtid. Selv om Kristin Scott Thomas spiller godt og er lett å like, blir denne delen av filmen klisjefylt og intetsigende.
mandag 8. februar 2016
tirsdag 2. februar 2016
Farvel til Eddy Bellegueule
av Edouard Louis
Frankrike. Jeg ser for meg Eiffeltårnet, kunstmalere ved Seinen, baguetter og alpeluer, klassisk musikk og romantikk. Farvel til Eddy Bellegueule viser meg en side av Frankrike jeg knapt har tenkt på at eksisterer. Dette er fransk samfunnsrealisme. Eddy Bellegueule vokser opp i en landsby der fattigdom, vold, rasisme og alkoholisme er det vanlige. Eddy er ikke som alle andre. Han vifter med hendene når han blir ivrig, svinger på hoftene når han går, har en lys stemme og liker å kle på seg søsterens skjørt og kjoler. Eddy er ikke akseptert, verken på skolen, i familien eller i lokalsamfunnet. Han blir spyttet på og tråkket på i både bokstavelig og overført betydning. Eddie er uten tvil offeret her, men samtidig forstår vi at landsbyen er full av ofre; jenter som blir gravide i ung alder, slutter på skolen og finner seg i å bli slått av mennene sine, og menn som ødelegger kroppene sine på fabrikken, slår konene sine og drikker opp pengene. Ignoransen blant folk overveldende, og i et slikt samfunn blir den spede, feminine gutten en selvsagt hakkekylling.
Som det fremkommer av tittelen, handler denne boka også om Eddies eksit ut av dette samfunnet. Han flykter og starter sin klassereise mens vi heier på ham fra sidelinjen. Selv om boka selvfølgelig er vond og trist, ikke minst på slike snevre samfunns vegne, er den full av håp og lys.
av Edouard Louis
Frankrike. Jeg ser for meg Eiffeltårnet, kunstmalere ved Seinen, baguetter og alpeluer, klassisk musikk og romantikk. Farvel til Eddy Bellegueule viser meg en side av Frankrike jeg knapt har tenkt på at eksisterer. Dette er fransk samfunnsrealisme. Eddy Bellegueule vokser opp i en landsby der fattigdom, vold, rasisme og alkoholisme er det vanlige. Eddy er ikke som alle andre. Han vifter med hendene når han blir ivrig, svinger på hoftene når han går, har en lys stemme og liker å kle på seg søsterens skjørt og kjoler. Eddy er ikke akseptert, verken på skolen, i familien eller i lokalsamfunnet. Han blir spyttet på og tråkket på i både bokstavelig og overført betydning. Eddie er uten tvil offeret her, men samtidig forstår vi at landsbyen er full av ofre; jenter som blir gravide i ung alder, slutter på skolen og finner seg i å bli slått av mennene sine, og menn som ødelegger kroppene sine på fabrikken, slår konene sine og drikker opp pengene. Ignoransen blant folk overveldende, og i et slikt samfunn blir den spede, feminine gutten en selvsagt hakkekylling.
Som det fremkommer av tittelen, handler denne boka også om Eddies eksit ut av dette samfunnet. Han flykter og starter sin klassereise mens vi heier på ham fra sidelinjen. Selv om boka selvfølgelig er vond og trist, ikke minst på slike snevre samfunns vegne, er den full av håp og lys.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
