Villa Europa
av Kjetil Bjørnstad

Dette en enda en bok som jeg har fått anbefalt av en av mine gode kolleger. Han har denne på sin topp-10-liste. Fullt så begeistret ble ikke jeg da jeg leste den, men det er en stor roman på mange måter. Den spenner over hundre år - fra slutten av 1800-tallet til vår tid. En villa på Bekkelaget spiller en sentral rolle etter som generasjoner flytter inn og ut. Navnet,Villa Europa, har den fått fordi den forsmådde Nina innredet rommene inspirert av de landene som (den svikefulle) ektemannen Eirik reiste i. Her er Transilvania, Østerrike, Spanien og mange flere. Bokas tittel får en dobbel betydning fordi en av bokens sterkeste personligheter, Ovidia, gjennom årene huser flyktninger fra konfliktområder i Europa (og verden) i villaen på Bekkelaget. Slik favner denne romanen ikke bare åtte menneskeskjebner, men hele Europas historie på 1900-tallet.

Det er et ambisiøst prosjekt Bjørnstad har gjennomført her, og litterært synes jeg ikke boka er spesielt bra, men den er interessant på mange måter. Den viser oss at blod ikke alltid er tykkere enn vann, og den tegner et underlig bilde av mannen. Mens bokas kvinner er sterke og moralske, er mennene enten svake og ubrukelige eller psykopatiske, selvopptatte og voldelige. Boken inneholder flere voldtekter, og for meg blir måten menn fremstilles på etter hvert urealistisk negativt. Likevel, den er vel verdt å lese!

The Serial - podcast

Podcasten The Serial ble sommerens høydepunkt for meg. Journalisten Sarah Koenig fatter interesse for saken til Adnan Syed som 17 år gammel ble dømt for drapet på ekskjæresen, Hae Min Lee.
Sarah føler at det er mye som ikke stemmer i Adnans sak og bestemmer seg for å ettergå etterforskningen og rettssaken i sømmene. Fikk Adnan en rettferdig rettssak? Er denne sympatiske, populære, unge gutten virkelig en morder? Adnan har til dags dato benektet at han har noe med drapet å gjøre, og det finnes ikke ett eneste teknisk bevis som knytter ham til det.

Det som er så spennende med denne podcasten, er at den fortelles uke for uke mens den lages. Koenig begynner å grave, og episodene sendes på lufta. Så begynner hun å motta tips fra lyttere som igjen påvirker utviklingen i arbeidet hennes. I tillegg er det interessant at alt materiale er autentisk. Sarah Koenig snakker med Adnan på telefon fra fengselet, og vi hører selv stemmen hans og hva han sier. Det samme gjelder vitnene hun intervjuer underveis. Vi får også høre opptak fra rettssaken og utdrag fra saksdokumenter og dagbøker.

Så hva konkluderer Sarah Koenig med? Det skal jeg ikke avsløre, men siden dette er virkelighet, skal man ikke forvente en enkel og entydig konklusjon.

Paris - je t'aime

I helgen skal vi voksne se disse to vakre filmene som en hyllest til Paris:

Midnight in Paris er leken og kreativ i kjent og kjær Woody Allen-stil. Og enda bedre blir den av at min favorittskuespiller, Marion Cotillard, spiller en av hovedrollene.

En annen film som vandrer gatelangs i Paris, er Før solnedgang, film nummer to i den überromantiske, dialogbaserte trilogien om Celine og Jesse. De to som bare var ungdommer da de møttes i Wien i film nummer en, Før soloppgang, møtes igjen etter ni år, denne gangen i Paris. De finner tilbake til hverandre gjennom lange, flørtende og nysgjerrige samtaler, og romantikken blomstrer på nytt, men i og med at Jesse har kone og en sønn hjemme i Amerika, er situasjonen langt fra enkel. Bakteppet er hele tiden Paris' gater, og spillet mellom Celine og Jesse er så troverdig at jeg blir litt forelsket hver gang jeg ser filmen.

Fredagsfilmen

Så er det fredag igjen, og siden jeg tilhører den kategorien mennesker som elsker juleforberedelser og slett ikke synes jula starter for tidlig, blir det julefilm i kveld. Det er tross alt bare en uke til første søndag i advent.

Polarekspressen av Robert Zemickis er en vakker animert tegnefilm om en gutt som reiser til Nordpolen for å finne julenissen. Reisen blir både utfordrende og magisk. I originalversjonen har Tom Hanks stemmen til hovedrollen, noe som gjør filmen verdt å se med engelsk tale. Animasjonene er så realistiske at de nesten ser levende ut. God fornøyelse!