Farvel til våpnene av Ernest Hemingway

Se på dette bokomslaget! Jeg elsker det! Det ser ut som en legeroman fra Narvesen, men er Hemingways A Farewell to Arms. Jeg fant den i bokhyllen hjemme hos foreldrene mine og fikk ta den med meg. Jeg setter den på leselista.

Fredagsfilmen: Modig
2012, Disney

Disneys film fra 2012 om modige Merida, deler tematikk med Hamsuns Victoria. Prinsesse Merida skal, akkurat som Victoria, giftes bort til en mann hun ikke selv har valgt, men Merida tar saken i egne hender og gjør opprør. Dette er historien om en knalltøff jente, og selv om noen av de magiske elementene i filmen fremstår som rare for meg, er filmen spennende og ikke minst vakker. 7- og 5-åringen likte filmen veldig godt, og her er en kvinnelig hovedrolle som virkelig er et godt forbilde for jentene.

De urolige av Linn Ullmann

Denne glemte jeg å avbestille i bokklubben, og nå leser jeg den. Jeg vet ikke hva jeg synes om boka så langt, men jeg blir i alle fall nysgjerrig på Ingmar Bergman. Når jeg får tid, må jeg se noen av filmene hans.

Victoria av Knut Hamsun

 

Det er vår i luften, og hva passer bedre da enn å lese en av tidenes sterkeste kjærlighetsromaner, Hamsuns Victoria.

 

 

Victoria og Johannes tilhører ulike samfunnsklasser, og kan derfor ikke få hverandre. Dette i seg selv er både aktuelt og interessant, men det som virkelig gjør romanen bra, er spillet mellom de to. De elsker hverandre, men kommuniserer, med unntak av ett møte i byen, dette i liten grad til hverandre. Stolthet står i veien, og i stedet sårer de hverandre. Det er først når det er for sent at Victoria forteller alt til Johannes i brevform. Når boka er lest, koser jeg meg med filmen. Jakob Oftebro passer godt i rollen som Johannes. Victoria er yndig, men er mer usikker og stotrende enn jeg ser for meg at hun er i Hamsuns versjon. Like fullt er filmen en fest for øyet med pene mennesker, vakker natur og en god porsjon humor. 

Fredagsfilmen: Saras nøkkel
Frankrike 2011,
Regi: Gilles Paquet-Brenner

Saras nøkkel er ingen ny film (eller bok), men jeg så den for første gang forrige uke. Utgangspunktet for handlingen er arrestasjonen av franske jøder i juli 1942. En av dem som blir arrestert og innesperret på Vel d' Hiv (En stor velodrom i Paris sentrum), er ti år gamle Sara. Før hun blir fraktet vekk fra leiligheten sammen med foreldrene sine, rekker hun å låse lillebroren sin inn i klesskapet slik at han unngår å bli arrestert. Sara tror hun skal returnere til leiligheten kort tid etter, noe som ikke skjer. Filmens styrke ligger i de historiske hendelsene, og at den makter å  gi ansikt til noen av de flere tusen franske jødene som ble arrestert den dagen. Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne naboene lukke vinduene sine og snu ryggen til? Det var ikke tyske nazister som gjennomførte aksjonen, men fransk politi. Det er lett å trekke paralleller til aksjonen som fant sted her i Norge noen måneder senere i -42 da våre jøder ble arrestert og fraktet vekk med Donau.

Filmens svakhet er, slik jeg ser det, parallellhistorien som foregår i nåtid. Selv om Kristin Scott Thomas spiller godt og er lett å like, blir denne delen av filmen klisjefylt og intetsigende.

Farvel til Eddy Bellegueule
av Edouard Louis

Frankrike. Jeg ser for meg Eiffeltårnet, kunstmalere ved Seinen, baguetter og alpeluer, klassisk musikk og romantikk. Farvel til Eddy Bellegueule viser meg en side av Frankrike jeg knapt har tenkt på at eksisterer. Dette er fransk samfunnsrealisme. Eddy Bellegueule vokser opp i en landsby der fattigdom, vold, rasisme og alkoholisme er det vanlige. Eddy er ikke som alle andre. Han vifter med hendene når han blir ivrig, svinger på hoftene når han går, har en lys stemme og liker å kle på seg søsterens skjørt og kjoler. Eddy er ikke akseptert, verken på skolen, i familien eller i lokalsamfunnet. Han blir spyttet på og tråkket på i både bokstavelig og overført betydning. Eddie er uten tvil offeret her, men samtidig forstår vi at landsbyen er full av ofre; jenter som blir gravide i ung alder, slutter på skolen og finner seg i å bli slått av mennene sine, og menn som ødelegger kroppene sine på fabrikken, slår konene sine og drikker opp pengene. Ignoransen blant folk overveldende, og i et slikt samfunn blir den spede, feminine gutten en selvsagt hakkekylling.

Som det fremkommer av tittelen, handler denne boka også om Eddies eksit ut av dette samfunnet. Han flykter og starter sin klassereise mens vi heier på ham fra sidelinjen. Selv om boka selvfølgelig er vond og trist, ikke minst på slike snevre samfunns vegne, er den full av håp og lys.

Helgens film: An Education
Manus: Nick Hornby, regi: Lone Scherfig, 2009.

Anglofil som jeg er, likte jeg godt denne filmen fra engelsk 60-tall. Den er basert på den britiske journalisten Lynn Barbers selvbiografi.

Noen av ingrediensene jeg godt kunne like var nydelig britisk aksent, universitetsmiljø, skoleuniformer og kurtisering på gamledagers vis. Dessverre for filmens hovedrolle, Jenny, er ikke denne historien så romantisk som vi først tror. Som tittelen refererer til, handler den til syvende og sist om å lære en lekse. Underholdende var den allikevel til det fulle, og leksa ble lært.