av Edouard Louis
Frankrike. Jeg ser for meg Eiffeltårnet, kunstmalere ved Seinen, baguetter og alpeluer, klassisk musikk og romantikk. Farvel til Eddy Bellegueule viser meg en side av Frankrike jeg knapt har tenkt på at eksisterer. Dette er fransk samfunnsrealisme. Eddy Bellegueule vokser opp i en landsby der fattigdom, vold, rasisme og alkoholisme er det vanlige. Eddy er ikke som alle andre. Han vifter med hendene når han blir ivrig, svinger på hoftene når han går, har en lys stemme og liker å kle på seg søsterens skjørt og kjoler. Eddy er ikke akseptert, verken på skolen, i familien eller i lokalsamfunnet. Han blir spyttet på og tråkket på i både bokstavelig og overført betydning. Eddie er uten tvil offeret her, men samtidig forstår vi at landsbyen er full av ofre; jenter som blir gravide i ung alder, slutter på skolen og finner seg i å bli slått av mennene sine, og menn som ødelegger kroppene sine på fabrikken, slår konene sine og drikker opp pengene. Ignoransen blant folk overveldende, og i et slikt samfunn blir den spede, feminine gutten en selvsagt hakkekylling.
Som det fremkommer av tittelen, handler denne boka også om Eddies eksit ut av dette samfunnet. Han flykter og starter sin klassereise mens vi heier på ham fra sidelinjen. Selv om boka selvfølgelig er vond og trist, ikke minst på slike snevre samfunns vegne, er den full av håp og lys.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar