Andvake, Olavs draumar, Kveldsvævd
av Jon Fosse

I dag debuterer jeg som Jon Fosse-leser. Jeg vet ikke hva som venter meg. Det eneste jeg vet om denne trilogien er at den har fått gode kritikker og at den vant Nordisk Råds Litteraturpris i år. Jeg gleder meg!

Sub Rosa
av Demian Vitanza

Her om dagen hadde vi forfatterbesøk på skolen der jeg jobber, og vi ble alle veldig begeistret for Demian Vitanza. Ikke bare viste han seg å være en entusiastisk og inspirerende foredragsholder som trollbandt ungdomsskoleelever og -lærere, men tekstene hans er språklig poetiske og innholdsmessig ærlige og rå. Vitanza debuterte i 2011 med Urak, men boka vi fikk høre utdrag fra var Sub Rosa. Denne mannen vil jeg lese mer av.

"The Dead"
av James Joyce, fra novellesamlingen The Dead

Det nærmer seg jul og tid for juleselskaper, og hva passer vel da bedre enn å lese en av mine favorittnoveller, James Joyces "The Dead".

 

Jeg oppdaget denne da jeg studerte engelsk i York, og for meg er den først og fremst en sterk kjærlighetshistorie om Gretta og hennes ungdomsforelskelse, Michael, som døde av lungebetennelse etter å ha stått utenfor Grettas vindu i regnet og kulden er deklamert sin kjærlighet til henne. Tittelen "The Dead" spiller på betydningen de døde fremdeles kan ha på livene våre. Michael er død, men for Gretta, som nå er voksen og gift med Gabriel, er minnene om Michael høyst levende, og de kommer til overflaten denne skjebnesvangre kvelden da hun og Gabriel er gjester i et juleselskap og noen spiller en melodi på piano som får Gretta til å tenke på Michael. Mennene i Grettas liv bærer navnene til erkeenglene Michael og Gabriel, og de er høyst ulike hverandre. Mens Gabriel representerer det etablerte, var Michael lidenskapelig og romantisk. Selv om Michael er død, står han fremdeles mellom Gretta og Gabriel. Slutten på novellen er vakker og melankolsk, og passer så godt til stemningen i novellen:

 

Yes, the news­pa­pers were right: snow was gen­eral all over Ire­land. It was falling softly upon the Bog of Allen and, fur­ther west­wards, softly falling into the dark muti­nous Shan­non waves. It was falling too upon every part of the lonely church­yard where Michael Furey lay buried. It lay thickly drifted on the crooked crosses and head­stones, on the spears of the lit­tle gate, on the bar­ren thorns. His soul swooned slowly as he heard the snow falling faintly through the uni­verse and faintly falling, like the descent of their last end, upon all the liv­ing and the dead.

Det gavmilde treet
av Shel Silverstein

"Det var en gang et tre... og hun elsket en liten gutt." Det gavmilde treet er en lavmelt, filosofisk bok om vennskap og gleden ved å gi. Mens gutten er liten, er kjærligheten gjensidig. Han leker med treet, fanger bladene, klatrer i det, hviler under det, men etter hvert som gutten blir eldre, blir han opptatt av andre ting og begynner å utnytte treet for egen vinnings skyld. Treet bare fortsetter å gi, og til slutt står bare stubben igjen. Boka er illustrert med naivistiske tegninger av forfatteren, og tekst og bilder utfyller hverandre på en vakker måte. Dette er en bok til ettertanke som gjør inntrykk på store og små, og seksåringen her i huset måtte gråte litt da hun hadde lest den. Boka kan være utgangspunkt for fine samtaler om ubetenksomhet og tilgivelse.

To gode barnebøker

Gummi-Tarzan av Ole Lund Kirkegaard er en av de bøkene jeg husker best fra min egen barndom. Nå har den gjenoppstått som en suksess her i huset. 7-åringen leser den for tredje gang nå. Hun er både rystet og fascinert over hvor dårlig Ivan Olsen blir behandlet av alle rundt seg og over hvor urettferdig alt er. En ny barnebokfavoritt er Brune av Håkon Øverås. De to bøkene har mange fellestrekk. Begge handler om å bli plaget av noen som er større og sterkere, men der Ivan Olsen er sørgelig alene, har Brune venner som hjelper ham. Begge handler om hevn, men der Gummi-Tarzan slutter trist, gir slutten i Brune håp. Begge bøkene er humoristiske i alt det alvorlige, og begge heier uten tvil på underdogene. To gode bøker - en gammel og en ny - som begge anbefales på det varmeste.