av Jon Fosse
Denne trilogien skiller seg fra alt annet jeg har lest når det gjelder språk og skrivestil. Fosse skriver enkelt og repetativt, som i et barns tanker eller i en drøm. Han bruker knapt tegnsetting, markerer ikke replikker og gjentar de samme formuleringene igjen og igjen. Utsagnsordene er enkle og ikke varierte. Alt kommer i den rekkefølgen hovedpersonene tenker det, og overgangen mellom reelle hendelser, minner, tanker og drømmer er flytende.
Ingenting er selvfølgelig tilfeldig. Fosse fanger oss i sitt univers - Bjørgvin i førmoderne tid.
Livet er hardt for kjæresteparet Asle og Alida. Asle er spillemann, og han har gjort Alida gravid. Nå ser de seg tvunget til å forlate bygda de kommer fra og reise til Bjørgvin. Her blir den enes død den andres brød.
Handlingen spinner rundt en sterk kjærlighetshistorie og strekker seg over flere generasjoner. Bøkene er på mange måter naturalistiske; det er umulig å unnslippe skjebnen. Livet er det det er for fattigfolk.
Samtidig er teksten veldig romantisk og poetisk, og har dermed noe nyromantisk over seg også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar