"The Dead"
av James Joyce, fra novellesamlingen The Dead

Det nærmer seg jul og tid for juleselskaper, og hva passer vel da bedre enn å lese en av mine favorittnoveller, James Joyces "The Dead".

 

Jeg oppdaget denne da jeg studerte engelsk i York, og for meg er den først og fremst en sterk kjærlighetshistorie om Gretta og hennes ungdomsforelskelse, Michael, som døde av lungebetennelse etter å ha stått utenfor Grettas vindu i regnet og kulden er deklamert sin kjærlighet til henne. Tittelen "The Dead" spiller på betydningen de døde fremdeles kan ha på livene våre. Michael er død, men for Gretta, som nå er voksen og gift med Gabriel, er minnene om Michael høyst levende, og de kommer til overflaten denne skjebnesvangre kvelden da hun og Gabriel er gjester i et juleselskap og noen spiller en melodi på piano som får Gretta til å tenke på Michael. Mennene i Grettas liv bærer navnene til erkeenglene Michael og Gabriel, og de er høyst ulike hverandre. Mens Gabriel representerer det etablerte, var Michael lidenskapelig og romantisk. Selv om Michael er død, står han fremdeles mellom Gretta og Gabriel. Slutten på novellen er vakker og melankolsk, og passer så godt til stemningen i novellen:

 

Yes, the news­pa­pers were right: snow was gen­eral all over Ire­land. It was falling softly upon the Bog of Allen and, fur­ther west­wards, softly falling into the dark muti­nous Shan­non waves. It was falling too upon every part of the lonely church­yard where Michael Furey lay buried. It lay thickly drifted on the crooked crosses and head­stones, on the spears of the lit­tle gate, on the bar­ren thorns. His soul swooned slowly as he heard the snow falling faintly through the uni­verse and faintly falling, like the descent of their last end, upon all the liv­ing and the dead.