av Kjetil Bjørnstad
Dette en enda en bok som jeg har fått anbefalt av en av mine gode kolleger. Han har denne på sin topp-10-liste. Fullt så begeistret ble ikke jeg da jeg leste den, men det er en stor roman på mange måter. Den spenner over hundre år - fra slutten av 1800-tallet til vår tid. En villa på Bekkelaget spiller en sentral rolle etter som generasjoner flytter inn og ut. Navnet,Villa Europa, har den fått fordi den forsmådde Nina innredet rommene inspirert av de landene som (den svikefulle) ektemannen Eirik reiste i. Her er Transilvania, Østerrike, Spanien og mange flere. Bokas tittel får en dobbel betydning fordi en av bokens sterkeste personligheter, Ovidia, gjennom årene huser flyktninger fra konfliktområder i Europa (og verden) i villaen på Bekkelaget. Slik favner denne romanen ikke bare åtte menneskeskjebner, men hele Europas historie på 1900-tallet.
Det er et ambisiøst prosjekt Bjørnstad har gjennomført her, og litterært synes jeg ikke boka er spesielt bra, men den er interessant på mange måter. Den viser oss at blod ikke alltid er tykkere enn vann, og den tegner et underlig bilde av mannen. Mens bokas kvinner er sterke og moralske, er mennene enten svake og ubrukelige eller psykopatiske, selvopptatte og voldelige. Boken inneholder flere voldtekter, og for meg blir måten menn fremstilles på etter hvert urealistisk negativt. Likevel, den er vel verdt å lese!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar